toward-a-nuclear-free-world

Reporting the underreported threat of nuclear weapons and efforts by those striving for a nuclear free world. A project of The Non-Profit International Press Syndicate Japan and its overseas partners in partnership with Soka Gakkai International in consultative status with ECOSOC since 2009.

INPS Japan
HomeLanguageNorwegian2015 Crucial For A Nuclear Weapon Free World - Norwegian

2015 Crucial For A Nuclear Weapon Free World – Norwegian

-

2015 avgjørende for en atomvåpenfri verden

av Jamshed Baruah

BERLIN (IDN) – I 2015 er det 70 år siden atombombingen av Hiroshima og Nagasaki, og året skal bli avgjørende i bevegelsen mot en verden uten atomvåpen. Til tross for indikasjoner på at den globale bevegelsen for bannlysing av bomben blir stadig sterkere, viser utviklingen i 2014 at forsøk på å åpne et nytt kapittel i atomkappløpet ikke bør undervurderes.

Et tegn på økende bevissthet om behovet for å avskaffe atomvåpen er at 155 myndigheter, altså over 80 prosent av medlemmene i FN, støttet felleserklæringen på de humanitære konsekvensene av atomvåpen fremmet på generalforsamlingen i oktober 2014.

Det er kraftfullt uttrykt i felleserklæringen at det er “av hensyn til selve overlevelsen av menneskeheten at atomvåpen aldri, under noen omstendigheter, er brukt igjen.” Daisaku Ikeda, president i Soka Gakkai International (SGI) og utrettelig forkjemper for en verden uten atomvåpen, bemerket at dette uttrykket en dypere konsensus om menneskeheten.

Statlige representanter for 44 av 158 stater som deltok på den internasjonale konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen 8. til 9. desember i Wien, sa at så lenge atomvåpen eksisterer vil risikoen for feilberegning, galskap, menneskelige feil eller bruk av våpenets design fortsatt være reell.

Stater som uttrykte støtte til en forbudstraktat er: Østerrike, Bangladesh, Brasil, Burundi, Tsjad, Colombia, Kongo, Costa Rica, Cuba, Ecuador, Egypt, El Salvador, Ghana, Guatemala, Guinea-Bissau, Vatikanstaten, Indonesia, Jamaica, Jordan, Kenya, Libya, Malawi, Malaysia, Mali, Mexico, Mongolia, Nicaragua, Filippinene, Qatar, Saint Vincent og Grenadinene, Samoa, Senegal, Sør-Afrika, Sveits, Thailand, Øst-Timor, Togo, Trinidad og Tobago, Uganda, Uruguay, Venezuela, Yemen, Zambia og Zimbabwe.

Med hele verdens følelser som ekko, ba pave Frans i en melding til konferansen om at atomvåpen måtte “bannlyses en gang for alle”. Han fortalte nesten 1000 deltakere fra 158 stater og 200 sivile samfunnsorganisasjoner følgende: “En verden uten atomvåpen er et mål som deles av alle nasjoner og gjentas av verdens ledere, som håpet til millioner av menn og kvinner. Framtiden og overlevelsen av menneskehetens familie er avhengig av å forflytte seg forbi dette idealet og sikre at det blir en realitet.”

Konferansen i Wien var den tredje etter samlingen i Oslo (Norge) i 2013 og i Nayarit (Mexico) tidlig i 2014. I motsetning til de tidligere konferansene, deltok USA og Storbritannia, to av de fem medlemmene i atomklubben sammen med Frankrike, Russland og Kina. I tillegg deltok en uoffisiell representant fra Kina på møtet. To andre atomstater, India og Pakistan, som også deltok på de to foregående møtene, var også tilstede i Wien.

Som svar på ønsket fra de 44 statene som ville forby bomben, ga Østerrike “det østerrikske løfte” der landet forpliktet seg til å arbeide for å “fylle det juridiske gapet for forbudet og elimineringen av atomvåpen” og lovet “å samarbeide med alle interessegrupper for å nå dette målet”.

Som et tegn på ros for det østerrikske løftet, utpekte Washington-baserte Army Control Association (ACA) Østerrikes direktør for våpenkontroll, ikkespredning og nedrusting, ambassadør Alexander Kmentt, som “årets våpenkontrollperson” i 2014. ACA kunngjorde 8. januar at Kmentt hadde fått flest stemmer i en nettbasert avstemning.

“Ambassadør Kmentt fortjener enorm kreditt for å gjøre den tredje konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen til den mest inkluderende og omfattende så langt,” sa administrerende direktør for Arms Control Association, Daryl G. Kimball.

“Flertallet av partene i NPT (ikkespredningsavtalen) vil forvente at den kommende tilsynskonferansen i mai tar hensyn til funn og konklusjoner i Wien-konferansen og be verdens atomvåpenstater om å gjøre raskere framgang i sine forpliktelser i NPT-artikkel VI,” la Kimball til.

Artikkel VI forplikter NWS til å “arbeide med forhandlinger i god tro om effektive tiltak knyttet til opphør av atomkappløpet på et tidlig tidspunkt og til atomnedrustning, og en avtale om generell og fullstendig nedrusting under streng og effektiv internasjonal kontroll.”

PNND-rådsmedlem EUs utenriksminister

En annen viktig utvikling som styrket bevegelsen mot en atomvåpenfri verden var nominasjonen av Italias utenriksminister, Federica Mogherini, som høyrepresentant for den europeiske union i utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, i stedet for Catherine Ashton.

Mogherini har spilt en aktiv rolle i PNNDs (Parlamentarikere for ikkespredning og nedrustning) vedtekter av en rekke initiativer fra PNND-medlemmer, inkludert parlamentarikernes støtteerklæring av en atomvåpenkonvensjon og Joint Parlamentary-erklæringen for et Midtøsten uten atomvåpen og alle andre masseødeleggelsesvåpen.

Hun har talt på flere PNND-arrangementer og ledet initiativer i det italienske parlamentet, inkludert en resolusjon som ble enstemmig vedtatt i juni 2009 om å støtte FNs generalsekretærs Five Point-forslag om kjernefysisk nedrusting. (Les: Det italienske parlament vedtar nedrustingstiltak).

Mogherini har vært medlem av PNND siden hun først ble medlem av det italienske parlamentet i 2008, og har sittet i PNND-rådet siden 2010. Hun har også blitt medlem av det europeiske lederskapsnettverket for multilateral kjernefysisk nedrusting og ikkespredning, og CTBT-gruppen av eminente personer.

PNND har også jobbet med ektemannen Matteo Rebesani i sin rolle som en av arrangørene av Nobels fredsmøte – spesielt for å bygge et aktivt kjernefysisk nedrustingsprogram for toppmøtene og for samarbeid mellom fredsprisvinnere om kjernefysisk nedrusting (Les: Parlamentarikere og nobelprisvinnere fremmer atomavskaffelse).

Mens dette og lignende utvikling gir grunn til sangvinsk optimisme om at 2015 kan vise seg å være en milepæl på veien til en atomvåpenfri verden, har spenninger i forholdet mellom USA og Russland over Ukraina trigget diskusjoner om videre relevans av “kjernefysisk avskrekking”.

17. desember rapporterte “Sputnik” om at den siste sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov, fortsatt anser kjernefysiske arsenaler som en avgjørende faktor for internasjonal sikkerhet. Slike destruktive våpen må for enhver pris forhindres fra å falle i hendene på ekstremister, sa han i et intervju med RT TV channel.

“Jeg er ikke enig med dem som hevder at atomtrusselen ikke lenger er avskrekkende. Vi er nå langt mer klar over hva atomvåpen og kjernekraft er [i stand til],” skal Gorbatsjov angivelig ha sagt.

Gorbatsjov nevnte Russlands R-36M (SS-18 Satan) interkontinentale ballistiske rakett, med sin sprengkraft “på hundre Chernobyl-er,” som et eksempel på hvorfor atomvåpen fortsatt er en avgjørende faktor for internasjonal sikkerhet. Han understreket at denne typen destruktive våpen må forhindres fra å falle i ekstremisters hender for enhver pris.

Tidligere i desember la president Vladimir Putin vekt på viktigheten av å opprettholde landets kjernefysiske avskrekkingsevne på grunn av det økende antallet sikkerhetsutfordringer.

Som en av sine siste handlinger i 2014, signerte president Putin Russlands nye militærdoktrine 26. desember. Doktrinen er en offisiell uttalelse om nasjonalt forsvar, og blir i prinsippet jevnlig oppdatert og offentliggjort. Dens forrige iterasjon hadde funnet sted i februar 2010.

Mens han 31. desember skrev i nasjonal interesse, sa Dmitri Trenin: “”I oppkjøringen til publiseringen av teksten var det dystre forutsigelser. En foreslo at USA og deres NATO-allierte ville bli formelt utpekt av Russlands trolige motstandere. Basert på bemerkninger fra en ledende fungerende general, forventet en annen at Russland ville adoptere tanken om forebyggende atomangrep. Ingen av disse bestemmelsene fant veien inn i det publiserte dokumentet. Doktrinen gir imidlertid en troverdig gjenspeiling av de store endringene som fant sted i Russlands utenrikspolitikk og sikkerhets- og forsvarsstillinger i 2014.” [IDN-InDepthNews – 9. januar, 2015]

Most Popular