Av Thalif Deen
På 80-årsdagen, som ble markert i august 2025, sa Izumi Nakamitsu, FNs høyrepresentant for nedrustningssaker: «Vi minnes dem som omkom. Vi står sammen med familiene som bærer deres minne,» da hun fremførte FNs generalsekretærs budskap.
Hun hyllet hibakusha – betegnelsen på dem som overlevde Hiroshima og atombombingen av Nagasaki – «hvis stemmer har blitt en moralsk kraft for fred. Selv om deres antall blir færre for hvert år, vil deres vitnesbyrd – og deres evige budskap om fred – aldri forlate oss,» sa hun.
FORENTE NASJONER (IPS) – De to nåværende pågående konfliktene, som har krevd hundre- og tusenvis av menneskeliv, er mellom atomvåpenstater og ikke-atomvåpenstater: Russland mot Ukraina og Israel mot Palestina, mens noen av de potensielle konfliktene mellom atom- og ikke-atomvåpenstater inkluderer Kina mot Taiwan, Nord-Korea mot Sør-Korea og USA mot Iran (Venezuela, Mexico, Colombia, Cuba og Danmark).｜JAPANESE｜CHINESE｜GERMAN｜ENGLISH｜
Den voksende listen inkluderer nå en annen potensiell konflikt: atommakten Kina mot ikke-atommakten Japan – verdens eneste land som er blitt ødelagt av amerikanske atombomber i Hiroshima og Nagasaki i august 1945, som drepte mellom 150 000 og 246 000 mennesker, hovedsakelig sivile.
En uttalelse forrige måned fra Japans statsminister Sanae Takaichi advarte om at landet hennes kan gripe inn militært dersom Kina skulle angripe Taiwan – en uttalelse som kan utløse en ny konflikt i Asia.
Ifølge New York Times har Beijing «reagert rasende» og hevder at det selvstyrte Taiwan er en integrert del av kinesisk territorium. Myndighetene har også oppfordret millioner av turister til å unngå Japan, begrenset import av sjømat og økt militære patruljer.
Samtidig, midt i økende militær spenning, har den japanske regjeringen utlyst nyvalg 8. februar for å søke et nytt mandat fra befolkningen for den nye administrasjonen.
I en artikkel med tittelen «En engstelig nasjon starter opp igjen et av sine største atomkraftverk» skrev avisen 22. januar at «Tokyo Electric Power (TEPCO) – det samme selskapet som drev Fukushima-anlegget – har startet opp igjen den første reaktoren, enhet 6, ved Kashiwazaki-Kariwa-komplekset, et av verdens største kjernekraftanlegg.»
Før 2011 sto kjernekraft for omtrent 30 prosent av Japans elektrisitetsproduksjon, påpekte avisen.
Ifølge Stockholm Peace Research Institute var Japans militærbudsjett i 2024 blitt det tiende største i verden. Kinas militærbudsjett har også økt, og var i 2024 nest størst etter USAs.
Jackie Cabasso, administrerende direktør for Western States Legal Foundation i Oakland, California, og nordamerikansk koordinator for «Mayors for Peace», sa til IPS at statsminister Sanae Takaichis nylige uttalelse om at et væpnet angrep på Taiwan fra Kina kan utgjøre en «eksistensiell trussel» mot Japan, er svært bekymringsfull.
I 1967, sa hun, fastsatte Japans daværende statsminister Eisaku Sato de tre ikke-atomprinsippene – om ikke å besitte, ikke å produsere og ikke å tillate innføring av atomvåpen – som formelt ble vedtatt av Representantenes hus i 1971.
«Imidlertid har Japans forpliktelse til disse prinsippene blitt satt spørsmålstegn ved gjennom årene, og det er utbredt oppfatning at Japan har kapasitet til raskt å produsere atomvåpen dersom det skulle bli besluttet.»
Beijing trapper opp den retoriske temperaturen. Enten det stemmer eller ikke, hevder en nylig rapport fra China Arms Control and Disarmament Association og Nuclear Strategic Planning Research Institute, en tenketank tilknyttet China National Nuclear Corporation, at Japan driver et hemmelig atomvåpenprogram og utgjør en alvorlig trussel mot verdensfreden. Samtidig moderniserer og øker Kina raskt størrelsen på sitt eget atomvåpenarsenal, sa Cabasso.
«Japan, som det eneste landet i verden som har opplevd bruk av atomvåpen i krig, har en unik moralsk posisjon til å være en forkjemper for dialog og diplomati, fred og kjernefysisk nedrustning.»
Japans og Kinas ledere – og for den saks skyld alle verdens ledere – bør lytte til ordførerne i Hiroshima og Nagasaki, som 20. januar utstedte en felles appell på vegne av de 8 560 medlemmene av Mayors for Peace i 166 land og territorier, og erklærte: «Vi oppfordrer alle beslutningstakere til å gjøre enhver mulig diplomatisk innsats for å søke fredelig løsning av konflikter gjennom dialog og å ta konkrete skritt mot realiseringen av en fredelig verden fri for atomvåpen.»
Dr. M.V. Ramana, professor og Simons-leder i nedrustning, global og menneskelig sikkerhet og midlertidig direktør ved School of Public Policy and Global Affairs ved University of British Columbia i Vancouver, sa til IPS at selv uten bruk av atomvåpen ville militær maktbruk i Taiwan være katastrofal for global sikkerhet, og spesielt for befolkningen på Taiwan.
«Enhver løsning på tvisten om Taiwan bør følge to grunnleggende prinsipper: Den bør avgjøres gjennom dialog og diskusjon, og den bør prioritere ønskene til Taiwans innbyggere. Til slutt bør alle parter unngå provoserende uttalelser,» erklærte han.
Den nye utviklingen ble også tatt opp på en nylig pressebriefing i FN.
Spørsmål: Vi vet at Japan har en langvarig politikk kalt de tre ikke-atomprinsippene, som i hovedsak sier at Japan verken skal besitte eller produsere atomvåpen eller tillate innføring av slike våpen på japansk territorium. Men den japanske regjeringen diskuterer nå revisjon av enkelte sikkerhetsdokumenter, inkludert denne politikken, noe som vekker sterk harme blant folk i Hiroshima og Nagasaki og blant noen nobelprisvinnere. Hva er FNs standpunkt?
FNs talsperson Stéphane Dujarric: Generalsekretærens standpunkt om atomnedrustning har vært klart, og han har uttalt det flere ganger. Medlemsstatene vil selvsagt fastsette den politikken de selv ønsker. Det som er viktig for oss, er at de nåværende spenningene mellom Folkerepublikken Kina og Japan håndteres gjennom dialog for å dempe spenningene vi nå ser … Generalsekretærens standpunkt om nedrustning og ikke-spredning er velkjent og uendret.
Source: Komei Shimbun
Under en partilederdebatt i Japan i november i fjor stilte Tetsuo Saito, representant for New Komei-partiet, som ble grunnlagt i 1964 av avdøde dr. Daisaku Ikeda, leder for Japans Soka Gakkai-buddhistbevegelse, statsminister Sanae Takaichi spørsmål i nasjonalforsamlingen om regjeringens holdning til de tre ikke-atomprinsippene og Japans sikkerhetspolitikk.
Han kritiserte uttalelser fra en høytstående regjeringsrepresentant som antydet at Japan burde besitte atomvåpen, og kalte dem i strid med Japans etterkrigspolitikk og skadelige for diplomatiske og sikkerhetspolitiske bestrebelser.
Han understreket at prinsippene – ikke å besitte, ikke å produsere og ikke å tillate atomvåpen på japansk jord – og Japans forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen er grunnleggende og må forbli urokkelige.
Source: Komei Shimbun
- Saito uttalte at Takaichi-administrasjonens posisjon etterlater rom for tvetydighet, særlig når Takaichis svar ble oppfattet som lite forpliktende når det gjaldt å opprettholde prinsippene.
- Han uttrykte bekymring for at denne tvetydigheten kan åpne døren for fremtidige revisjoner og sa at Komeito vil fortsette å presse regjeringen til å opprettholde prinsippene uten forbehold i fremtidige sesjoner i nasjonalforsamlingen.
- I desember 2025 gjentok Saito i offentlige uttalelser at de tre ikke-atomprinsippene og Japans politikk mot atomvåpen bør bevares.
- Han har oppfordret regjeringen til tydelig å bekrefte denne forpliktelsen både overfor nasjonale og internasjonale aktører og til å lytte til hibakusha (overlevende etter atombombene) og sivilsamfunnets stemmer som arbeider for avskaffelse av atomvåpen.
Cabasso utdypet videre at gitt Japans brutale invasjon av Kina under andre verdenskrig og Kinas økende trusler om å gjenerobre Taiwan, har farlige og langvarige spenninger mellom de to landene blusset opp igjen. I en stadig mer ustabil og uforutsigbar geopolitisk verden er ordkrigen mellom Japan og Kina en katastrofe som bare venter på å skje.
Artikkel 9 i Japans fredsforfatning fra 1947, pålagt Japan av USA som en seierherrens rettferdighetshandling, fastslår at «det japanske folk for alltid avstår fra krig som en suveren rett og fra trussel om eller bruk av makt som middel til å løse internasjonale tvister», og at væpnede styrker «aldri skal opprettholdes».
Disse bestemmelsene har imidlertid blitt gradvis svekket i det 21. århundre. I 2004 sendte Japan sine selvforsvarsstyrker utenfor landets grenser – til Irak – for første gang siden andre verdenskrig. I 2014 omtolket daværende statsminister Shinzo Abe artikkel 9 og åpnet for at Japan kan delta i militære operasjoner dersom en av landets allierte blir angrepet.
Året etter vedtok den japanske nasjonalforsamlingen en rekke lover som tillater selvforsvarsstyrkene å gi materiell støtte til allierte som deltar i kamphandlinger internasjonalt i en «eksistensiell krisesituasjon» for Japan. Begrunnelsen var at unnlatelse av å forsvare eller støtte en alliert ville svekke allianser og sette Japan i fare.
Denne artikkelen er produsert av IPS NORAM i samarbeid med INPS Japan og Soka Gakkai International, som har konsultativ status hos FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).
INPS Japan