av Katsuhiro Asagiri
SANTA BARBARA/Tokyo (INPSJ) – For å markere at atombomben fyller 80 [r har fredsaktivister, diplomater, lærere og overlevende av atombomber verden over samlet seg til symposiet “Choose Hope” 12.-13. mars 2025 i Santa Barbara i California. Arrangementet var i delt regi av Nuclear Age Peace Foundation (NAPF) og Soka Gakkai International (SGI), og fant sted på Music Academy of the West.
Symposiet var inspirert av dialogboken Choose Hope fra 2001, skrevet av NAPFs grunnlegger David Krieger og SGI-president Daisaku Ikeda. Boken diskuterer det etiske og strategiske behovet for å avskaffe atomvåpen.
“Dette handler ikke bare om arv”, sier Dr. Ivana Nikoli? Hughes, president i NAPF. “Vi er her for å fortsette den reisen de startet, og for å bygge en verden fri for trusselen fra atomvåpen.”
Tomohiko Aishima, direktør for fredsanliggender ved SGI, husker at han selv var vitne til dialogen deres: “Det som imponerte meg mest, var at dialogen ikke bare handlet om idealer—den oppfordret til handling, forankret i praktiske løsninger.”
En advarsel mot kjernefysisk avskrekking
I hovedforedraget stilte Pulitzerpris-finalist og forfatter Annie Jacobsen følgende spørsmål: “Hva skjer hvis kjernefysisk avskrekking svikter?” Med utgangspunkt i konfidensielle intervjuer med personer på innsiden av den amerikanske regjeringen og det amerikanske militæret advarte Jacobsen: “Uansett hvordan den starter, vil en atomkrig ende med total utslettelse.” Hun forklarte at når en kjernefysisk utveksling utløses, kan gjengjeldende angrep spre seg globalt på bare syv minutter, og det kan føre til ukontrollerbare ødeleggelser og sivilisasjonens sammenbrudd.
I et påfølgende panel, ledet av Dr. Hughes, tok professor emeritus Richard Falk fra Princeton University, Dr. Jimmy Hara fra Physicians for Social Responsibility-Los Angeles (PSR-LA), professor Peter Kuznick fra American University og ICANs administrerende direktør Melissa Parke, opp politiske endringer som er helt nødvendige for å forhindre en slik katastrofe.
Den andre dagen ledet SGIs direktør for nedrustning og menneskerettigheter, Chie Sunada, møtet med tittelen “Fra avskrekking til nedrustning: Veien videre”. Hun advarte mot atomvåpnenets økende rolle i nasjonale sikkerhetsdoktriner og rapporterte: “På det tredje statspartsmøtet i TPNW ble det bekreftet at kjernefysisk avskrekking i seg selv er en trussel mot menneskets overlevelse.”
Ambassadør Elayne Whyte, som ledet FN-forhandlingene i 2017 der Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) ble vedtatt, understreket behovet for en oppriktig dialog, også med dem som har motstridende synspunkter.
Lytte til vitnesbyrd
Masako Wada fra Nagasaki, som overlevde atombomben og representerte Nihon Hidankyo, talte til salen på video og oppfordret deltakerne til å “fortsette å fortelle sannheten om bombens forferdelighet”.
Mary Dickson, som har overlevd kreft i skjoldbruskkjertelen og er berørt av atomprøvesprengninger i USA, sa “Vi ble bevisst eksponert. Det er ikke bare vi som trenger rettferdighet, det gjør også ofrene på Marshalløyene, i Kasakhstan, Polynesia og alle andre steder.”
I økten “Arven etter bruk og testing av kjernevåpen: Et rop om rettferdighet” delte SGI United Nations Office Disarmament Program Coordinator Anna Ikeda vitnesbyrd om helseeffektene, stigmatiseringen og traumene som ofrene har blitt påført. “Atommessig rettferdighet betyr å etablere en kollektiv forståelse av at bruk, testing eller trussel om bruk av atomvåpen aldri kan rettferdiggjøres”, sa hun.
Dr. Togzhan Kassenova la frem funn om helseeffektene på tvers av generasjoner som følge av atomprøvesprengninger i Semipalatinsk i Kasakhstan i sovjettiden. Christian Ciobanu, som representerte Kiribati og NAPF, foreslo å opprette et internasjonalt fond for bistand til ofre og miljøsanering. Veronique Christory fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) understreket betydningen av humanitære prinsipper i nedrustningsarbeidet.
Skjæringspunktet med klimarettferdighet
Det siste panelet, “The Intersection of Climate and Nuclear Justice: Empowering Youth for Change” ble ledet av SGIs koordinator for nedrustningsprogrammet, Miyuki Horiguchi.
Anduin Devos fra NuclearBan.US reflekterte over hvordan bekymringen for klimakrisen gjorde henne engasjert i bevegelsen mot atomvåpen. “Ressursene som brukes på atomvåpen, bør heller brukes på klimaløsninger”, sa hun.
De unge aktivistene Kevin Chiu og Viktoria Lokh snakket om viktigheten av å integrere unge stemmer de atompolitiske diskusjonene. Horiguchi siterte et gammelt indianerordtak – “Vi arver ikke jorden fra våre forfedre, vi låner den fra våre barn” – og et sitat fra Choose Hope: “Håp er et annet navn for ungdom”, og understreket dermed ungdommens unike evne til å starte nye epoker.
Kunst som katalysator for endring
Filmregissør Andrew Davis og kunstner Stella Rose diskuterte kunstens rolle i å inspirere til bevisstgjøring og handling. “Kunst gjenspeiler ikke bare sannheten – den får oss til å føle den og får oss til å handle”, sier Davis.
I symposiets slutterklæring ble det også understreket at kultur og kreativitet spiller en viktig rolle for å fremme fred og skape økt empati.
Erklæringen: Vi velger håp
Choose Hope-erklæringen ble publisert etter symposiet. Med dommedagsklokken stilt på “89 sekunder før midnatt” advarte erklæringen om at en atomvåpenfri verden bare er mulig gjennom bevisste og kollektive valg. “Vi velger håp fremfor fortvilelse”, het det.
Denne artikkelen er brakt til deg av INPS Japan i samarbeid med Soka Gakkai International, etter rådgivning fra FN-rådet for økonomi og sosiale anliggender (ECOSOC).
INPS Japan